Tise: veien mot en mer bærekraftig fremtid

Tise: veien mot en mer bærekraftig fremtid

Et av mine første innlegg på denne bloggen handlet om at digitale plattformer overtar. Digitale plattformer skaper verdi ved å legge til rette for transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper, for eksempel forbrukere og leverandører. Derfor fungerer digitale plattformer som et slags økosystem og er en genial forretningsmodell. I dag har jeg lyst til å ta frem en digital plattform jeg liker spesielt godt, og det er den norske gjenbruksappen «Tise».

Bildekilde: https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/tise

Så, hva er egentlig Tise?
Tise sin forretningsmodell går ut på å være en plattform for kjøp og salg av brukte ting og klær. Så Tise fungerer her som et mellomledd, hvor hvem som helst kan lage seg en profil for å både kjøpe og selge alt mulig rart. Det minner litt om finn.no, men spør du meg så er det er mye mer brukervennlig, lettvint og oversiktlig. Tise retter seg hovedsakelig mot kvinner i alderen 18-35 år, og ble lansert i 2016 (kilde). I dag har Tise 12 ansatte og 270.000 brukere, og nylig lanserte de også appen i Sverige.

Hvordan fungerer Tise?
For de som ikke har testet ut Tise enda, så kan en fin sammenligning være Instagram. Man lager seg en egen profil, med «bio» hvor man kan skrive litt om seg selv, profilbilde og «feed» med annonsene til det man selger. I feeden din laster du opp produktbilder, beskriver det du selger og legger på en pris. Via appen kan man følge andre, andre kan følge deg, det er likes og det er hashtags. Det er også kategorier som man enkelt kan bla seg gjennom for å finne nøyaktig det man er ute etter, og så har de også et søkefelt hvor du f.eks. kan søke opp en enkelt merkevare og få opp alle tilgjengelige produkter.

Når man finner et produkt man er interessert i å kjøpe sender man en melding til selger for å avtale salg, pris og leveranse. Man kan også legge inn et bud, og kan bruke Tise sin egen betalingsløsning «safe payment». Sistnevnte er en fin og trygg mulighet til å handle på Tise, da Tise sørger for at mottaker har fått produktet sitt før selger får pengene. Ulemper her er at da tar det en stund å få pengene for selger sammenlignet med betaling via vipps som skjer umiddelbart, og Tise tar også en liten økonomisk cut for denne tjenesten. Men appen handler om tillit, og en er nødt til å være litt forsiktig da det er en liten sansynlighet for at svindel kan oppstå.

https://youtu.be/1kwnWr4_vvg
Introduksjon av Tise sin egen betalingsløsning «Safe payment», som sikrer selger og kjøper.

Aktører
Tise er gratis å bruke og laste ned, så hvordan er det de egentlig tjener penger? Når man kjøper og selger ting på tise vil man få noe som heter «cash points», som man kan bruke til å få gode tilbud hos Tise sine samarbeidspartnere/annonsører. Dette kan f.eks være et fristende tilbud på abbonoment hos Storytel eller Viaplay. Så får naturligvis Tise betalt av disse aktørene for å generere nye salg og kunder.

Tise tilbyr også et slags VIP-medlemskap, «Tise member», som koster rundt 30 kr i mnd og gir brukerne en rekke fordeler. Blant annet mulighet til å laste opp fler bilder i en annonse, tilgang på fancy fonter, mulighet til å booste annonsene sine og havne på toppen av kategorilisten, mulighet for å dukke opp i «feeden» til folk som egentlig ikke følger deg osv. Da prisen er ganske lav for dette medlemskapet og det er flere gode fordeler kan jeg se for meg at mange lar seg friste av tilbudet, noe som fører til gode inntekter for Tise.

Transaksjonskostnader
I vår åttende forelesning forklarte Arne Krokan at det er seks steg forbrukeren går gjennom før den eventuelt foretar et kjøp. Hvor vidt transaksjonskostnadene er lave eller høye, handler om hvor mye ressurser brukeren må bruke i de ulike stegene. En bedrift vil alltid ønske å minske brukerens/forbrukerens transaksjonskostnader, og det vil gjerne være enklere å oppnå for digitale plattformer enn f.eks fysiske butikker.

Søkekostnader:
Her handler det om å finne de mest aktuelle alternativene. Tise har som nevnt tidligere en veldig godt fungerende søkefunksjon, som gjør at brukerne enkelt finner frem til produktene og merkene de er ute etter. Du kan også huke av hvilke farger, størrelser, prisklasse osv du er ute etter.

Informasjonskostnader:
Dette feltet handler om å skaffe aktuell informasjon om de ulike alternativene. Tise har en tekstboks-funksjon under hver annonse, hvor selger kan beskrive produktet/om det er nytt/brukt/hvor de kjøpte det/hva de kjøpte det før/størrelse/hvordan materialet er osv. Det er også mulig å sende melding direkte til selger for å spørre om det man måtte lure på! Så Tise legger opp til at det skal være ganske enkelt å få inn en del informasjon, men det er jo opp til selger hvor mye tid og innsats de gidder å legge i en annonse og jeg ser at alle ikke er like flinke til å beskrive produktene de selger.

Forhandlingskostnader:
På Tise kan selger på forhånd bestemme pris, skrive om prisen er prutbar, skrive om produktet må sendes/hentes osv. Tise tilbyr også enkelt levering via samarbeidsparnteren sin Helt-hjem, som er en billig og praktisk løsning. Selger og kjøper kan uansett enkelt forhandle i chatfunksjonen.

Beslutningskostnader:
Hvis mange selger samme produkt til ca samme pris og tilstand kan det være vanskelig å vite hvilken selger man skal gå for. Tise tilbyr som sagt sin egen betalingsmåte safe payment som sikrer kjøper fra svindel, så da kan en selger som vil være med på å bruke denne løsningen være lur å velge. Ellers har også mange selgere «ratings» på profilen sin, hvor andre som har handlet tidligere kan gi stjerner etter hvor fornøyde de er med handelen. Dette kan også være en fin pekepinn på om dette er en selger som er til å stole på og anbefale.

Evalueringskostnader:
Når man har besluttet et kjøp og mottatt produktet foretar man en vurdering om hvor vidt man er fornøyd eller ikke. Tok det lang tid å få varen? Var kommunikasjonen med selger god underveis? Var produktet i samme stand som forventet? Skulle man ikke være fornøyd kan det være lurt å ha brukt «safe payment» som betalingsløsning, da man kan få tilbake pengene fra Tise. Har du bare betalt over vipps kan du enten vurdere å krangle litt med selger, gi dårlig rating eller bare bite i det sure eplet.

Tvangskostnader:
Dette punktet kan oppstå dersom kjøper og selger handler i en tvist, og er uenige/misfornøyde etter handelen. Har du benyttet deg av safe payment er du sikret her, og hvis ikke kan det bli vanskelig å få gjort så mye med. Tise stiller seg ikke ansvarlig hvis du har utført kjøpet via vipps. Forbrukerkjøpsloven vil gjelde, men kan være en vanskelig og lang prosess. Dette vil naturligvis være med på å øke forbrukernes transaksjonskostnader og være negativt i den forstand.

Bildekilde: https://www.lasselunden.no/2020/02/29/sirkulaer-okonomi-og-tise/

Bærekraftig
Personlig er jeg stor fan av Tise, og har brukt det hyppig de siste to-tre årene. Det er en genial måte å få solgt ting som bare blir liggende i skapet, og er et bærekraftig alternativ i vårt «kjøp og kast» samfunn. Det oppfordrer unge til å heller selge og kjøpe brukt, og gjør gjenbruk til en gøy og trendy ting. Dessuten er det en god mulighet til å få tak i noe du ønsker deg til en litt billigere penge, da veldig mange selger helt nye og ubrukte plagg til langt under butikkpris.

Kilder:
https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/tise
https://tise.com
https://www.elle.no/tise/

One thought on “Tise: veien mot en mer bærekraftig fremtid

  1. Dette er veldig bra, Andrea! Du skriver godt 🙂

    Du har også gode eksempler på hvordan Tise senker brukernes transaksjonskostnader, men for en som ikke er så kjent med hva dette er, så blir det noe utydelig. For ja, du beskriver det riktig, og det er noen steg forbrukeren går gjennom for å gjennomføre kjøp. Men nøkkelordet her er «ressurser», og at hvorvidt transaksjonskostnadene er lave eller høye, handler om hvor mye ressurser brukeren må bruke i de ulike stegene. For blant mange gode poeng, nevner du «Tise stiller seg ikke ansvarlig hvis du har utført kjøpet via vipps. Forbrukerkjøpsloven vil gjelde, men kan være en vanskelig og lang prosess.». Er dette da med på å senke eller øke transaksjonskostnadene?

    Utenom dette, så er det et veldig bra innlegg. Det skulle bare vært noe tydeligere! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *